Når jeg fotograferer kunstfotografiene mine så er jeg avhengig av overskyet vær da jeg foretrekker et flatt og mykt lys for bildene mine. Dette gjør at jeg er helt uavhengig av masse utstyr når jeg er ute og fotograferer. Det gjør det så mye enklere å ta bilder når man slipper å dra med seg en hel lyskoffert man må rigge opp. Det samme liker jeg å gjøre når jeg fotograferer portretter. Det enkle er ofte det beste, det stemmer så ofte. Mye fordi når det er enkelt så gidder du faktisk å gjøre det. Kjenner deg igjen, sant? Hvis det eneste du trenger er kameraet ditt for å ta bilde er det enklere å sette i gang, enn om du skulle dratt med deg reflektor og blits. Men du må vite hvordan du skal bruke det naturlige lyset. Jeg tenkte jeg skulle vise deg to eksempler på hvordan jeg ofte gjør det.

Bildet over er utrolig mykt og uten skygger. Dette fordi jeg har stått vendt mot et stort vindu uten direkte sol. Du vil kunne få til det samme ved å bruke en diger softboks plassert rett forfra mot modellen. 

Her ser du et diagram over oppsettet bare at jeg hadde en stor rekke vinduer i stedet for softboksen. Det viktige er at sola ikke skinner inn gjennom vinduet. Da mister du den myke, jevne effekten. Et annet element som er med på å gi et mer interessant uttrykk er valg av objektiv. Dette portrettet er fotografert med et 85mm objektiv med blender F1.8. Det er dette som gir den blury effekten. Når du bruker en så stor blender og et zoomobjektiv kan du fotografere omtrent hvor som helst uten at omgivelsene blir forstyrrende. Det er helt konge! Jeg er veldig glad i 85mm-eren min til portrettfotografering. 

Her har jeg byttet plassering av vinduslyset og byttet til 50mm. Denne gangen har jeg vinduet på modellens høyre side. Ser du hva det gjør med bildet? Nå har jeg fått mer skygge på bildet. Lyset er med på å forme ansiktet på en annen måte. Ansiktet virker smalere enn på det første bildet. Siden vinduet er så stort vil lyset falle jevnt over hele bildet og det skapes ingen harde kontraster. Du ser kanskje lysflekken på veggen ved siden av planten. Dette er sola som har sneket seg inn. Her ser du hvor stor kontrast det blir mellom lys å skygge når sola blir lyskilden. 

Med det samme vi er inne på dette bildet vil jeg vise et annet bilde fra samme posisjon for å vise hvor mye posering og lysretning har å si.

Her har jeg satt meg motsatt vei. Legg merke til hvor mye større låret ser ut i fra denne vinkelen i forhold til det første bildet. Her får hele låret lys på seg og er vinklet ganske direkte mot kameraet. Ikke så heldig om du hadde andre ønsker for bildet. Men som du ser på det første bildet så er låret på skyggesiden og dermed ikke så fremtredende. Låret er selvfølgelig like stort, men det føles ikke slik ut. Så tenk på hvilken retning kroppen er vendt mot i forhold til lyset når du fotograferer. Jeg liker å stille kroppen vekk fra lyset og vri hodet tilbake mot lyset (om du forstod).

Her er forresten et lysdiagram for dette oppsettet. Samme greia her med at softboksen på bildet tilsvarer vinduet mitt.