Hvilke tanker ligger bak "Burst from within" ?
Det er så moro når man starter opp med ingenting og ender opp med et bilde man blir skikkelig fornøyd med. Slik var det denne gangen og bildet "Burst from within".
"Burst from within
Velge sine ord me omhu
Jeg har lenge følt at jeg ikke har klart å lage et fantastisk bilde som går til uttrykket jeg ønsker å gi ut. I det siste har jeg rotet meg borti bilder med mange elementer og kompleksitet. Det var på tide å jobbe tilbake mot det estetisk enkle, men kraftfulle uttrykket. Det er virkelig vanskeligere enn man kanskje skulle tro. Det blir litt som å si mye ved å si lite, man må velge sine ord me omhu.
Denne gangen gikk jeg til verks uten en spesifikk ide eller tanke, bare et ønske, og satte i gang med å grave gjennom arkivene mine etter bilder. Det er moro hvordan noe bra kan komme helt ut av intet. Det er jo ofte slik at det uplanlagte blir det man setter mest pris på. Likevel har jeg ofte opplevd å lage mye snodig og kjedelig ved bruk av denne metoden. Men noen ganger må man jo ha flaks, sant?
Bildet over var hva jeg startet med. Men jeg klarte virkelig ikke å se hvor dette skulle kunne ende opp hende. Det var for mange elementer, for lite sammenheng, og for lite historie jeg kunne knytte sammen. Så jeg fulgte magefølelsen. Jeg la vekk hele fila og startet på null igjen. Jeg håpet fremdeles at jeg kunne få bruke modellen eller noen andre motiver fra samme fotografering.
Så enkelt, så stille, så vakkert.
Etter litt leting blant gamle arkivbilder fant jeg tilbake til min elskede strand i Santa Barbara. Så enkelt, så stille, så vakkert. Da gjaldt det å få til et objekt som virkelig kunne gi deg "den følelsen". Du vet, den følelsen som ligger langt nede i magen som du ikke klarer å uttrykke. Jeg får lyst til å legge ved eksemplet som filmlæreren min gav oss elever om hva som gav karakteren seks. "Hvis du kan få orgasme av det, ja da er det en toppkarakter". Og det er jammen meg ikke en dum forklaring på å avgjøre om noe er fantastisk bra. For de gangene jeg er virkelig fornøyd med noe så får jeg en deilig og ubeskrivelig følelse. Jeg håper du også har opplevd noe av det samme i det du har lidenskap for. Denne følelsen gjør det verdt å holde på med lidenskapen sin. Jeg kan stirre på bildet å tenke "Aaaah! Jeg digger det!".
Å føle
Så hva har jeg tenkt at dette bilde kan uttrykke? Heldigvis er det ingen fasitsvar på dette spørsmålet, og du må veldig gjerne dele dine tanker om hva bildet får deg til å føle, men jeg har mine ideer.
For å dra ideen min til dagens samfunn så er "generasjon perfekt" en god link. Vi går rundt i denne verden å strever etter å være så flinke og perfekte. Det er kanskje ikke alltid på grunn av alle andre vi gjør det, men ofte har vi kanskje faktisk lyst til å få til alt. Det er dessverre ikke mulig, og noen ganger blir det for mye for oss.
Eller så handler det om at vi viser verden at alt er fint, alt er bra, vi har det bra. Men innerst inne sliter vi med det ene og det andre og opplever en storm inne i oss selv. Vi vet bare ikke hvordan vi skal få sakt det. Det blir som å gå i en ørken alene med byrdene sine. Du går og går og går. Men til slutt så blir det for mye å takle. Du blir fanget av stormen. Alt raser sammen. Du blir lammet. Enda en gang sitter man igjen med en følelse som ikke kan uttrykkes i ord. Noen ganger håper man kanskje at de rundt en skal se, forstå, og ta de skal ta det første steget. Kanskje kaster man rundt seg noen sandstormer i håp om at noen skal forstå hva som egentlig foregår inne i sjelen?
Utrykke seg
Jeg synes det er så fint å kunne uttrykke vonde følelser i fotografi og kunst. Det er så mye man ikke kan få sakt med ord. Samtidig kan man blande det vakre uttrykket med de vonde følelsene. For meg gjør det uttrykket mer sårbart muligens. Man kan finne noe vakkert i det vonde. Uten mørke intet lys. Musikk er også en fantastisk måte å få utrykket følelser på. Språket vårt kommer så alt for kort når det kommer til å formidle hva man har inne i seg. Noen ganger får jeg så mange følelser inne i meg at det eneste jeg kan gjøre er å gråte. Ord er ikke nok. Ved hjelp av musikk og kunst får man flere muligheter til å få ut følelsene man har inne i seg ut i verdenen.